Rosario

Che Guevara ble født her, eller Ernesto Guevara de la Serna som han ble døpt, poppulært kalt Che. Han er kjent for sin delaktighet i revolusjonen på Cuba, sammen med den nå aldrende Casrtro. Hvordan Che døde og hvem som drepte han går det mange historier om, slik det skal gjøre om legender. Ok Marte du får et halvt poeng for Maradona, han ble født i Buenos Aires som ikke er så langt herifra.



Vi gikk på jakt etter Che sitt barndomshjem her i Rosario, men grunnet språkproblemer havnet vi midt i en liten Separatistkongress. Her var stemningen på topp med taler, plakatlaging og gruppemøter. Til slutt fikk vi oppklart misforståelsen og en gruppe fulgte oss til huset i nabogaten. Her ser dere huset til Che og broren som står utemfor.


Rosario ligger idyllisk til på bredden av elven Parenà, 320 km fra Buenos Aires. Byen har billig camping, flotte arkitektoniske hus, et rocket natteliv og mange studenter. Det er mest ryggsekkturister som sleper seg innom disse stedene. Byen har litt over en million innbyggere. De er tydeligvis lite vant til turister her. Det blir fort litt ekstra styr når du er i butikk eller andre offentlige steder. Når de oppdager du er utlending vil de gjerne prate med deg eller høre hvor du kommer fra. Straks vi har fortalt hvor vi kommer fra stopper samtalen naturlig opp fordi da forstår ingen av oss noe mer. Dette til tross for at vi leser og pugger spanske gloser. Men vi klarer stort sett å bestille mat og andre nødvendige artikler. En livsnødvendig setning er ”kafè solo”, eller ”kafè sin atzukar” som betyr bare kaffe eller kaffe uten sukker. Ellers får du kaffe halvfull av sukker og melk..

I Beijing traff vi mange ryggsekkturister som var på tur rundt i verden. Der traff vi også Nicky og Xander, hun fra England og han fra Holland. De har reist nesten like lenge som oss. Gjennom fast kontakt på mail oppdaget vi at vi ville være samtidig i Rosario. På vår første spasertur rundt i byen ser vi plutselig to mennesker som står og hopper og vifter med armene på andre siden av lyskrysset, Nicky og Xander selvfølgelig. Det var et hyggelig gjensyn der vi brukte dagen i lag til å prate om erfaringer med reisen, spise god biff og spille biljard.

Vi reiste sammen med Beate og Julie fra Tyskland til Rosario. De er to kjekke jenter som begge studerer til advokat, men der ene jobber med et prosjekt i Buenos Aires for tiden. Jeg ble ganske forkjølet etter bussturen med luftkjøling og litt for lite klær, så jeg holdt sengen en dag. Det vil si jeg lurte meg litt ut på Internetkafé. Liv dro på tur med jentene og de hadde en flott spasertur i mange timer langs elvebredden.





Vi lever et litt annet liv enn de fleste andre ryggsekkturistene som er ganske ung. De fleste reiser litt kortere tid og har ganske stor fart på reisen, De ligger ofte ikke mer enn en eller to netter på hver plass, akkurat slik at de når å se høydepunktene. Vi ligger som oftest rundt en uke på hver plass. Slik kan du mer supe inn atmosfæren og dagliglivet på stedet. Det å rusle rundt uten mål og menig, men bare se og se på alt som skjer og er der, er en nytelse. Samtidig fantaserer du litt om hva de menneskene holder på med, hva de tenker og prater, hvordan de har det hjemme og hva som har skjedd der opp gjennom tiden.



Blir du lei av å rusle rundt, er det mange galleri, museum og butikker du kan besøke her i byen. Dere ser Liv innerst i sminkekroken hvor hun er i sin egen verden. Det er også fine strender langs eleven hvor du kan nyte sollivet. Det er høst i Argentina og været varierer en del, men det er fortsatt mange varme dager.


I dag er det søndag og vi reiser videre til Buenos Aires som er siste stopp i Sør-Amerika. Ringen er sluttet.