De dødes by

Cementario de la Recoleta

Buenos Aires er en høyst levende by, men det er utrolig dødt enkelte plasser også. De har faktisk en hel liten bydel der det er utrolig lite liv. Det er en enorm gravplass med gater og små palass der enkeltpersoner eller hele familier har fått sitt siste hvilested. Hele området er omgitt av en enorm mur.


Men, det er ikke hvemsomhelst som slipper inne der. Ja du må jo først og fremst være død da. I tillegg må du ha vært president, presidentens frue, general, professor eller ha innehatt en eller annen flott tittel. Her hviler alle fordums storheter fra Argentina. Det er en egen gate for bare presidenter. Veggene er dekorert med alle ærestitlene de har fått.

Evitas gravplass er selvfølgelig også her. Det var ikke vanskelig å finne den, det var bare å følge turiststrømmen. Nu skal ikke jeg lyve, jeg klarte faktisk å gå meg litt vill der inne. Det var like før Liv måtte bygge en liten katedral til meg også der.



Etter det litt tyngende besøket på gravplassen oppsøkte vi et mer grønt og levende miljø.
Vi oppsøkte Plaza Alvear hvor vi kunne nyte solen under palmetreet.Her er ogsaa de digre Ombùtrærne med sine spesielle røtter. Vi fikk også med oss de profesjonelle hundepasserne i området som går tur med 10 – 15 hunder i slengen. Hvordan de kommer seg fremover er en gåte.


Etterpå var vi på besøk på et flott butikksenter, hvor mange håndverkere og spesialbutikker solgte sine varer. Det var en liten opplevelse å vandre rundt og beundre den flotte designen. Utstillingene i butikkene var små kunstverk i seg selv.