Tilbake i Buenos Aires

Så er vi klar for Europa. Vi pakker nå ut av vårt siste rom i Sør-Amerika og skal på flyet om 10 timer. Klokka er nå 11 her, men vi har planen klar for dagen. Først er det litt soling og småprat oppe på terrassen. Det er varmt i solveggen, men elles veldig kjølig her nu. Så skal vi legge inn siste rapport på bloggen, før vi tar en tur ut i handlegatene.Her ser dere far og sønn parkert utenfor døren.

Vi er nødt til å gå gjennom bagasjen vår med omhu nå, da vi har kjøpt oss hengekøye og hengestol. Det skal bli deilig å kose seg hjemme i stol og seng de to dagene det blir varmt nok i sommer. Det er dyrt å sende ting hjem fra Sør Amerika, så her må en del kastes. Gamle dongeri, slitte t skjorter, truser og bøker går i dunken i håp om at kiloene skal stemme. De er nøye på kilo her på flyplassene. Vi bor på hotell Costa Rica i Av. Costa Rica. Det er et billig greit og rent hotell.

Det blir nesten som å komme hjem når vi drar over til Europa. Her har vi den samme følelsen som når vi har vært på en lang biltur og kommer til Tana Bru, da er vi hjemme. I Spania skal vi fra Madrid til Malaga hvor vi skal besøke tanta til Liv (tante Alfa)og kusina Lill på Mijas Costa. Hvordan vi kommer oss til Malaga vet vi ikke helt ennå. Det blir billigste måte enten med tog eller fly.


Oppholdet på to måneder i Sør Amerika her vært spennende og eksotisk. Inntrykkene av landene er litt blandet. Brasil er nok det dyreste landet her da prisene har steget mye de siste årene. Stort sett er prisen en tredjedel dyrere enn i Argentina. Maten syntes vi heller ikke var spesielt god og de salter maten noe dyrisk. Gode viner var vanskelig å finne og kostet mye. Vi lagde stort sett all middag selv i Brasil. Den store forskjellen på rik og fattig og kriminaliteten ga heller ikke noe spesielt godt inntrykk av landet. Folket var til tider litt for mye tilbakelent, der du fikk inntrykk av at de ikke brydde seg om turister. Men, allikevel var det noe med landet, stedene, arkitekturen og naturen som ga mange gode svingninger. Rio var jo absolutt et høydepunkt med sin natur, arkitektur og dansing. Orker du å reise litt i Brasil så har de mange flotte steder lenger nord, og det er alltid varmt i Brasil.

(Bilde fra Buenos Aires) Uruguay har mange koselige små steder der du virkelig kan slappe av (dersom du ikke blir overfalt da). Det er ikke så mye liv og røre der nå, da må du inn til større turistbyer for fart og spenning. Maten og drikken var god i Uruguay og folket var hyggelig. Favorittstedet her var Colonia del Sacramento, til tross for uhyggelig opplevelse. Men det er normalt et fredelig og trygt område.

Argentina er vårt favorittland så langt. De har mye spennende og flott natur. Folket er hyggelig og maten er god overalt. Du finner god vin for 10 – 20 kr i butikkene og får en svær god biff for 30 – 40 kr på restaurantene. Her kan du handle det meste billig av klær, mat, god lukt og andre unyttige ting.. Naturen nord og sør i landet er veldig spesiell med flotte fjell, isbreer og fossefall. I byene finner du mange koselig og intime kafeer og spisesteder som alltid gjør deg sulten. Favorittsteder her er Buenos Aires, men Iguazu og Rosario var absolutt flotte steder å besøke. Du finner rimeligere land i Sør Amerika med Bolivia som en favoritt blandt ryggsekk turister.


Jeg prøver fortvilt å by opp en av de lokale damene på dans, for Liv er ikke snakkendes til for tiden. Det er han der Tarzan igjen. Nå vet vi forresten hvor Julenissen holder til utenom sesongen.

Ellers av rariteter her i Sør Amerika må vi nevne kyssingen. De er enorm til å kysse her enten de er midt på gaten, på kino eller kafé, kysses skal det. Det er ikke noe vanlig lite kyss på munnen, nei. Hadde ikke tennene vært i veien så hadde de svelget hverandre med hud og hår. Det ser ut som de rett og slett spiser hverandre. Det er ganske fascinerende å se på, så du kan fort bli stående og stirre med geipen oppe. Jeg var på kafé her om dagen, de har mange slike bokkafeer med trådløst internet. . Satt og koste meg med internet da et voksent par begynte å kline på nabobordet. Først klinte de over bordet, så endte han på fanget hennes og prøvde tydeligvis å komme ned i halsen på henne. Da det misslyktes ga de til slutt opp og jeg kunne igjen konsentrere meg om internet.

Ja vel, opp og hopp, nå drar vi ut, vi snakkes i Spania.

Rosario

Che Guevara ble født her, eller Ernesto Guevara de la Serna som han ble døpt, poppulært kalt Che. Han er kjent for sin delaktighet i revolusjonen på Cuba, sammen med den nå aldrende Casrtro. Hvordan Che døde og hvem som drepte han går det mange historier om, slik det skal gjøre om legender. Ok Marte du får et halvt poeng for Maradona, han ble født i Buenos Aires som ikke er så langt herifra.



Vi gikk på jakt etter Che sitt barndomshjem her i Rosario, men grunnet språkproblemer havnet vi midt i en liten Separatistkongress. Her var stemningen på topp med taler, plakatlaging og gruppemøter. Til slutt fikk vi oppklart misforståelsen og en gruppe fulgte oss til huset i nabogaten. Her ser dere huset til Che og broren som står utemfor.


Rosario ligger idyllisk til på bredden av elven Parenà, 320 km fra Buenos Aires. Byen har billig camping, flotte arkitektoniske hus, et rocket natteliv og mange studenter. Det er mest ryggsekkturister som sleper seg innom disse stedene. Byen har litt over en million innbyggere. De er tydeligvis lite vant til turister her. Det blir fort litt ekstra styr når du er i butikk eller andre offentlige steder. Når de oppdager du er utlending vil de gjerne prate med deg eller høre hvor du kommer fra. Straks vi har fortalt hvor vi kommer fra stopper samtalen naturlig opp fordi da forstår ingen av oss noe mer. Dette til tross for at vi leser og pugger spanske gloser. Men vi klarer stort sett å bestille mat og andre nødvendige artikler. En livsnødvendig setning er ”kafè solo”, eller ”kafè sin atzukar” som betyr bare kaffe eller kaffe uten sukker. Ellers får du kaffe halvfull av sukker og melk..

I Beijing traff vi mange ryggsekkturister som var på tur rundt i verden. Der traff vi også Nicky og Xander, hun fra England og han fra Holland. De har reist nesten like lenge som oss. Gjennom fast kontakt på mail oppdaget vi at vi ville være samtidig i Rosario. På vår første spasertur rundt i byen ser vi plutselig to mennesker som står og hopper og vifter med armene på andre siden av lyskrysset, Nicky og Xander selvfølgelig. Det var et hyggelig gjensyn der vi brukte dagen i lag til å prate om erfaringer med reisen, spise god biff og spille biljard.

Vi reiste sammen med Beate og Julie fra Tyskland til Rosario. De er to kjekke jenter som begge studerer til advokat, men der ene jobber med et prosjekt i Buenos Aires for tiden. Jeg ble ganske forkjølet etter bussturen med luftkjøling og litt for lite klær, så jeg holdt sengen en dag. Det vil si jeg lurte meg litt ut på Internetkafé. Liv dro på tur med jentene og de hadde en flott spasertur i mange timer langs elvebredden.





Vi lever et litt annet liv enn de fleste andre ryggsekkturistene som er ganske ung. De fleste reiser litt kortere tid og har ganske stor fart på reisen, De ligger ofte ikke mer enn en eller to netter på hver plass, akkurat slik at de når å se høydepunktene. Vi ligger som oftest rundt en uke på hver plass. Slik kan du mer supe inn atmosfæren og dagliglivet på stedet. Det å rusle rundt uten mål og menig, men bare se og se på alt som skjer og er der, er en nytelse. Samtidig fantaserer du litt om hva de menneskene holder på med, hva de tenker og prater, hvordan de har det hjemme og hva som har skjedd der opp gjennom tiden.



Blir du lei av å rusle rundt, er det mange galleri, museum og butikker du kan besøke her i byen. Dere ser Liv innerst i sminkekroken hvor hun er i sin egen verden. Det er også fine strender langs eleven hvor du kan nyte sollivet. Det er høst i Argentina og været varierer en del, men det er fortsatt mange varme dager.


I dag er det søndag og vi reiser videre til Buenos Aires som er siste stopp i Sør-Amerika. Ringen er sluttet.