Jesuittbyer

På vår tur gjennom Nord-Argentina stoppet vi for å se på noen kjente historiske ruiner. Det var en busstur på 5 timer fra Iguazu. Halllllo, er det noen Jesuitter hjemme?

Her kommer de harde fakta om Jesuitter og byene deres.
Mellom 1609 og 1818 over grensene til de landene som nå er Brasil, Uruguay, Argentina og Paraguay ble det utført et unikt sosialt eksperiment. Dette ble gjennomført i tykkeste jungelen av Guaranitic Missions, som var et sosialt, kulturelt og religiøst eksperiment stiftet av Jesus selskapet. (Visste ikke at Jesus hadde noe selskap).

Dette var de nå så berømte Jesuittene som fulgte i kjølevannet av den Spanske koloniseringen. Evangelistene fulgte i sporene for å frelse indianerne fra sitt sitt barbariske liv i jungelen.



De fleste var prester fra Jesusselskapet som med stor innsats og oppofring etablerte seg i området. De grunnla 30 byer; 7 i Brasil, 8 i Paraguay og 15 i Argentina. Disse byene som var konstruert rundt ert stort torg inneholdt alle de mest nødvendige funksjonene, bibliotek, skole, kirke, og rådhus. Byene ble befolket med omvendte indianere som i hovedsak arbeidet med håndverk og jordbruk, i tillegg til at de gikk på skole.


Byene ble stort sett organisert på samme måte, der det på okkupert land ble bygd en by av de som hadde drømmen. Jesuittene ekspanderte i nærmest 100 år og de vokste fra en befolkning på 28 714 i 1647 til 90 000 i 1768. Folketallet dalte kraftig i perioden etter dette. De overlevde militære okkupasjoner og banditter i lag tid, helt til de ble ødelagt av invasjon fra Portugal og Paraguay i 1816. Kanskje ikke så pussig, men hele dette fylket i Argentina heter Misiones.

Jesuittene største bragd var kanskje kampen for å redde indianerne fra utslettelse. Indianerne ble i de koloniserte landene jaktet på av Spanjoler og Portugisere. Mange Jesuittprester prøvde fortvilt å forhandle for indianerne eller skjule de. Noen gikk så langt at de bevæpnet indianerne og var med i kampen mot okkupasjonsmakten. De som har sett filmen med Jeromy Iron som Jesuitt prest, har sett litt av denne historien.


Det er en del ruiner som de siste årene er blitt restaurert og åpnet for besøk.
Vi stoppet i San Ignacio for å ta i øyesyn disse berømte og enestående ruiner. San Ignacio er en søvnig liten by der den største attraksjonen er Jesuittbyen med samme navn. Dagens by er stort sett en lang hovedgate der de fleste kjører Pickup. Kjenner
vi noen lignende steder?


Vi traff noen kjekk jenter fra Tyskland, Polen og Østerrike som vi hadde en hyggelig middag med på kvelden. Neste formiddag var vi alle klar for å dra videre. Og hva passer vel bedre her enn å vente på bussen utenfor en kirke?


Vi hoppet av etter 16 km for å besøke en ny Jesuittby, Santa Ana. Det er en av de mest bevarte ruinene i sin urørte form. Byen ligger der slik den er blitt behandlet av krig og natur gjennom tiden.


Ja vel, nu begynner det vel å bli nok av Jesus og jesuitter. Vi må vel begynne å ta opp noen andre temaer før dokker får gale ideer om oss. Så nå er det videre til Rosario. Ukens oppgave var: Hvilken legende ble født i Rosario og er avbildet på millioner av t-skjorter? Nei, det var ikke meg.


Etter 14 timers busstur var vi fremme i Rosario. Vi tok lokalbussen til sentrum og fant frem til et lite hotell, der vi bor for 145 kr natta.
Svar på ukens oppgave er: Che Cheguara. Marte, du får et halvt poeng for Maradona. Han ble fodt i nabobyen Buenos Aires. Vi kommer tilbake med mer stoff om disse guttene.

Puerto Iguazu

Puerto Iguazu er et fint og koselig lite sted. Det er siesta her fra 13.00 – 16.00. og da er det bare folketomt her. Ut på kvelden og natta livner folk til, da er det fart til morgenen.

Vi bor i en flott leilighet til 100 kr natta. Her er alle bekvemligheter med kabel-tv som selve prikken over i`en. Men utenfor døra er det tre utesteder som konkurrerer om å spille høyest musikk til 4 om morgenen. Da skulle vi sove for å bevare skjønnheten. Etter tre dager fikk vi flytte til en større leilighet på baksiden, her er det stilt og fredelig på natta. Så nu kommer skjønnheten tilbake.

I helgen gror det opp marked over alt. Argentina er som Finland for folk fra Brasil. I helga kommer de over for å kjøpe mat og drikke. Det var bare salg av dopapir som manglet, så hadde det vært helt likt.



Det er vin i 6 og 12 pakk, stabler med pølse og oliven. Men før de drar hjem spiser og drikker de godt på markedet. Fikk litt Nourgamfølelse , men det virker som kvotene er atskillig større her. De serverte fat med ost, pølse og oliven som du kunne kose deg med til drikken, mmmmmm.

De har noen artige søppelkurver som står ute i gata. Alle legger ut søpla her og så blir den hentet hver kveld. Nu er det ikke søppelmannen vi ser der bak. Men de er veldig miljøbevist her rundt fossefallene og satser mye for å ivareta naturen.
Vi drar søndag sørover i Argentina til San Ignacio, for å se på restene etter Jesuittene sin misjonering her.

Igvazu fossene

Igvazu fossene


For 2 til 2,5 millioner år siden slo jorden sprekker her i Igvazu. Et hav av lava strømmet nedover dalen, og da det stoppet var det dannet et stort platå med en 90 grader vegg ved enden. Noen millioner år senere kom en ny sprekke og et nytt lavahav strømmet over platået. Denne lavastrømmen stoppet litt innefor den første og dannet en lignende 90gr vegg på enden. Dermed ble det en svær dal her med to platå. For 1 – 1,5 millioner år siden begynte elver å strømme over platået og de fosset til slutt over kanten og ned dalen. Dette var begynnelsen på Iguazufossene og Igvazuelven.



Det er 257 fosser på 40 til 80 meter rundt hele platået som strømmer over kanten i ulike størrelser og styrke. Dette er verdens største fossefall på 2700 meter i en halvsirkel form. Eleven starer oppe ved Curitibata by og møter elven Paranà 25 km fra vannfallene. Det er et imponerende syn å nærme seg fossefallene. Størst og mest imponerende er Djevelens hals, som et av strykene kalles. Her styrter en enorm mengde vann over kanten og ned i en dal. Du kan ikke se botnen på grunn av alt vannfokket som står opp fra bunnen. Når fossene slår ned, så står spruten 10 – 20 meter til værs igjen.




Elven og strykene danner grensen mellom Brasil og Argentina. Vi kan besøke fossefallene fra begge sider. Rundt fossefallene er det regnskog med et rikt dyre- og planteliv. For å beskytte området er det laget nasjonalparker her som på grunn av sin sjeldne fauna og dyreliv er UNESCO-område. Det er laget flotte gangstier gjennom området. Mange av dyrene som lever her er farlige og det er plakater med advarsler på alle stier. Det er ikke lov å røre noe i naturen, kun holde seg til stien. For noen år siden vart en unge drept ev en jaguar her.




Vi så ikke noen jaguarer eller andre store kattedyr, men vi så apekatter, krokodille, store firfisler og masse sommerfugler.. Det holdt for oss, da vi helst ville komme hjem i en bit. Bare på Brasilsiden er parken 45 kvkm, mens parken er to til tre ganger større på argentinasiden.



Vi var først på besøk å på Brasi siden der vi i hovedsak så på fossene og spesielt Djevelens hals. Det var flott og imponerende syn fra Brasilsiden, men det vart enda finere og mer imponerende fra Argentinasiden. Vi dro etter to dager over brua til Argentina. Her slo vi oss ned i landsbyen Puerto Iguazu. Det er mange turister som kommer hit bare for å se fossene. Iguazufossene er en superstjerne blant turistattraksjonene her og opplevelsen er absolutt best fra Argentinasiden.



Stiene, gangbruene og utsikten til fossene er helt utrolige. Du kan vandre på gangbroer som går rett over fossen helt ute på kanten, eller gå ut på plattinger som ligger utenfor kanten av fossen. Dette må være hvordan sjømennene så for seg verdens ende den gang de trodde verden var flat. Argentina har også en øy du kan besøke med båt. Her kan du vandre rundt øya og se fossene fra motsatt side rett forfra. Du kan også kjøpe båtturer som går rett inn i fossen der du er garantert å bli våt. Vi vart våt nok av bare å stå ved siden av fossen. Det er tett yr som kommer ut av fossen hele tiden og gjør alt vått. Det var litt problem å ta bilder, da linsa fort ble full av vann.


Vi vandret rundt på alle stier og platåer i 6 timer, til vi ble kastet ut derfra. Det går også små tog rundt i området som gjør det litt lettere for eldre og handikappede å komme rundt. Eldre folk ble tilbudt rullestol ut til fossene. Du kan også få målt blodtrykket ditt før du starter ut på alle stiene. De er vel lei av å bære inn folk. Det er en del klatring opp og ned på noen stier, og der anbefales ikke eldre og syke å gå.