Thursday, March 02, 2006

Klar til å dra videre


Ja så har vi utforsket Buenos Aires. Vi er klar for å dra videre til nye spennende steder. Valget står mellom å dra innover på La Pampas, eller ta båten til Uruguay. Hva det blir til vet vi ikke helt ennå, skal sove på det. Men uansett vil vi før eller siden dra til de vakre strendene i Uruguay.


Vi har som sagt prøvd ute- og nattelivet her i storbyen. Det var en livlig opplevelse, for argentinerne elsker å gå ut i helgene. Da fylles alle torg og restauranter opp med familier som spiser og fester. Det spilles musikk i alle kroker og alle vrikker og beveger seg i en eller annen takt. Ingrid hadde virkelig stortrivdes her.

Her ser dere meg klar til en natt på byen pyntet i ny jakke til 130 kr. Måtte kjøpe meg en jakke da alt annet var sendt hjem. Den gjorde susen ute på byen. Til og med lommeboken smiler fornøyd etter en tur på byen. En større biffmiddag kan du få til 20 – 30 kr. 1 liter øl i mugge eller på flaske(det er liten flaske her) koster ca 15 kr, og en god flaske vin 40 – 50 kr. Da kan jo de fleste gjette seg til hva dette koster i butikken, riktig, nesten ingenting.

Vi høres enten på La Pampas eller i Uruguay

La Boca



En perle i byen. Ikke så pen, men veldig fargefull og livlig. Dette er et av byens eldste bevarte strøk, bygd av Italienske immigranter. Bydelen preges av sine fargerike metallbygninger. Tangoen lever livlig der, og mange kunstnere har sine utstillinger og salgsboder langs gaten. Det er virkelig en opplevelse å vandre gatelangs.




Tangoens fødested – den lille gatesnutten Caminito i bydelen La Boca – har en nesten magisk tiltrekning. Det var hit de fattige innvandrerne fra Europa kom da de søkte det gode liv på det nye kontinentet. Et liv som for de aller fleste lot vente på seg. De fattige var i all hovedsak fremdeles fattige etter flere år i det forjettede land.I dag danses det Tango på hvert gatehjørne og i hver restaurant.


De kledde sine provisoriske hjem med bølgeblikk, planker, plater og annet materiale de kunne få tak i. Maling til husveggene hadde de heller ikke råd til, men tok malingsrester fra verftene ved havna. Det er derfor Caminito helt ned ved kaia, har fått sitt helt særegne utseende.

Innbyggerne her brukte malingen til den tok slutt og fortsatte med rester fra andre steder – som oftest i helt forskjellig farger. Historien forteller at for mange av mannfolka som bodde i fattigstrøket ved havna, var situasjonen prekær når det kom til damebekjentskaper. I arbeiderstrøket var det et klart flertall av menn, noe som fikk prostitusjonen til å blomstre. Og det var slik tangoen – ensomhetens og lidenskapens mannssjåvinistiske dans – ble født. Hjemme har vi fått støveldansen som et klart motstykke til tangoen, for triste og ensomme menn.


Samtidig er kontrasten stor da mange av byens fattigste bor i det samme strøket. Ser også endel ungdom som sniffer åpenlyst i gaten. Det er stor fattigdom i landet, og det er ganske synlig i deler av byen. De gir også klar melding på veggen om at Evita lever.Det hadde sikkert vært en fordel for de om dette stemte.


Etter en lang rusletur i spennende områder så må du bare innom en liten kneipe for å fortære en større biff. Kelnerne som jobber der er levende reklamer for biffen.Bak baren røykte og drakk bartenderen om kapp med gjestene.