Tuesday, February 28, 2006

Karneval


På tur hjem fra alle disse levende og døde opplevelser hørte vi en buldring i det fjerne. Jo mer vi nærmet oss hovedgaten, jo høyere og sterkere ble trommingen fra over hundre store trommer. DET ER KARNEVALSTID. Det var en enorm karnevalsparade på tur gjennom byen. Over tusen mennesker utkledd i forskjellige drakter, danset seg gjennom gatene. Det var ulike lag med hver sitt orkester, hovedsakelig sammensatt av store trommer som fulgte hverandre gjennom gatene. Trommingen var utrolig, sterk, høy og i sambatakt. Det var en flott og sterk opplevelse å få med seg på kvelden. Det minnet oss om at de er høyst levende her i Buenos Aires.




De dødes by

Cementario de la Recoleta

Buenos Aires er en høyst levende by, men det er utrolig dødt enkelte plasser også. De har faktisk en hel liten bydel der det er utrolig lite liv. Det er en enorm gravplass med gater og små palass der enkeltpersoner eller hele familier har fått sitt siste hvilested. Hele området er omgitt av en enorm mur.


Men, det er ikke hvemsomhelst som slipper inne der. Ja du må jo først og fremst være død da. I tillegg må du ha vært president, presidentens frue, general, professor eller ha innehatt en eller annen flott tittel. Her hviler alle fordums storheter fra Argentina. Det er en egen gate for bare presidenter. Veggene er dekorert med alle ærestitlene de har fått.

Evitas gravplass er selvfølgelig også her. Det var ikke vanskelig å finne den, det var bare å følge turiststrømmen. Nu skal ikke jeg lyve, jeg klarte faktisk å gå meg litt vill der inne. Det var like før Liv måtte bygge en liten katedral til meg også der.



Etter det litt tyngende besøket på gravplassen oppsøkte vi et mer grønt og levende miljø.
Vi oppsøkte Plaza Alvear hvor vi kunne nyte solen under palmetreet.Her er ogsaa de digre Ombùtrærne med sine spesielle røtter. Vi fikk også med oss de profesjonelle hundepasserne i området som går tur med 10 – 15 hunder i slengen. Hvordan de kommer seg fremover er en gåte.


Etterpå var vi på besøk på et flott butikksenter, hvor mange håndverkere og spesialbutikker solgte sine varer. Det var en liten opplevelse å vandre rundt og beundre den flotte designen. Utstillingene i butikkene var små kunstverk i seg selv.

Evita - Eva Perón og Casa Rosada (Det rosa huset)


Evita kjenner mange fra historien om Argentina og ikke minst udødeligjort i filmen Evita (spilt av Madonna)
Født i 1919, død 26. juli 1952 av kreft. Var en argentinsk skuespiller, sanger og presidentfrue. Hun var gift med general Juan Perón. Eva Perón fikk stor betydning for den politiske utvikling i Argentina. Hun er fortsatt levende blandt folket.

Hun var datter av en fattig bonde, kom 17 år gammel til Buenos Aires, fast besluttet på å bli filmstjerne. Selv om hun hurtig ble kjent rakk ikke hennes talent til stjernestatus før etter at hun hadde giftet seg med Perón. Da han ble utnevnt til president fikk Eva Perón en overveldende mottagelse blant folket i landet, som så henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest omtalte og populære kvinne.


Vi måtte jo bare oppsøke Casa Rosada, som er presidentpalasset hvor hun holdt sine berømte taler fra ballkongen. Det er et vakkert spesielt bygg som står på Plaza de Mayo. Dette er et av de mest politisk historiske stedene i Argentina.Her er politikk, religion og militærmakt samlet.
Foran huset til Evita har vi ho Hvita.

Folkeopplysning



Engelskmennene og Franskmennene herjet i Australia og New Zealand, her var det Spanske kolonister som herjet.
Området som nå utgjør Argentina var relativt tynt befolket frem til det ble kolonisert i 1580. Urbefolkningsgruppen Diaguita bodde nordvest i dagens Argentina, på grensen til det ekspanderende Inka-riket. Guarani-indianerne bodde lengre øst.

Kolonitiden




Den spanske oppdageren Juan Diaz de Solis besøkte det som nå er Argentina i 1516. . Det var litt av et besøk, gjesten tok over hele landet. Han må forøvrig ikke forveksles med Don Quiote som nøyde seg med vindmøller. Når grådigheten til Spania gikk for langt i søken etter gull og sølv, ble det opprør og krig. Spanierne ble kastet på havet, men de kom tilbake. Spania etablerte en permanent koloni ved Buenos Aires i 1580. De første bosetterne kom imidlertid via Peru. Spania integrerte Argentina tettere inn i sitt kolonirike ved å etablere Visekongedømmet Río de la Plata i 1776. Dette førte også til at Buenos Aires ble en viktig havneby. Det spanske koloniherredømmet fortsatte frem til juli 1816, da landet erklærte seg selvstendig. Landet var da relativt tynt befolket. I mellomtiden hadde Engelskmennene prøvd å ta over i 1806.

Selvstendighet



Helt frem til andre verdenskrig opplevde landet interne motsetninger. Disse motsetningene var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946-55 var Juan Peròn president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Peròn som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001, men er nå på tur opp igjen og allting blir litt dyrere.

Monday, February 27, 2006

HOLA



Den berømte hvite Obelisco er selve symbolet på Buenos Aires. Argentina, og nå i første omgang Buenos Aires, er en spennende opplevelse. Farger, fart, heftige rytmer, runde former, store biffer, flott arkitektur og billig mat og drikke er en liten oppsummering.
Vi trives i byen sammen med 13 millioner andre innbyggere. Byen har mye å by på og det er historie rundt hvert hushjørne. Husene er en opplevelse i seg selv med sine farger, balkonger, utsmykkinger og ikke minst folket som henger ut på hver en terrasse.



Det første vi (rettelse: jeg) la merke til var folket, spesielt den kvinnelige delen. De har et typisk utseende med sine store øyne, store neser, lange hår og struttende former. Ikke rart alle pratet spansk til Liv.
Argentina er Tangoens hjemland. Den oppsto som en gatedans blant kriminelle, der det gjaldt å danse så nært hverandre som mulig uten å komme borti den andre. Kom danserne borti hverandre så var det en fornærmelse, og da var det å gjøre opp på tørre never. Det minner meg litt om dansegulvet hjemme.


Det danses Tango i mange av byens kafeer og restauranter daglig, eller på gaten. Du kan ta tangokurs på hotellet eller i et studio til en billig penge. Her ser dere oss på vår første tangotime…profft hæ?


Snart følger mer stoff om historiske steder og byens heftige uteliv.